Avfall er ikke bare logistikk. Avfall er økonomi.
Vekter, volum, frekvens og fraksjoner er direkte knyttet til fakturert beløp. Når disse tallene er feil, er det ikke et teoretisk avvik – det er penger som flyttes.
I andre sammenhenger er dette krystallklart:
- • Tar du penger som ikke tilhører deg, er det straffbart
- • Systematisk feil som gir økonomisk gevinst, får konsekvenser
- • «Jeg er stor» er ikke et akseptert forsvar i strafferetten
Likevel ser vi at når feil skjer gjennom fakturering, behandles det nesten alltid som:
«En kontraktstvist»
«En misforståelse»
«Noe som kan rettes opp senere»
Hvorfor?
Juridisk gråsone – praktisk konsekvens
Forskjellen ligger ikke i konsekvensen for kunden, men i klassifiseringen.
I norsk rett behandles feilfakturering som hovedregel som:
- kontraktsmislighold
- sivilrettslig tvist
- et spørsmål om kreditering og korreksjon
Ikke som tyveri eller bedrageri – så lenge leverandøren hevder at feilen ikke er forsettlig.
Det betyr i praksis:
- Kunden må oppdage feilen selv
- Kunden må bevise avviket
- Leverandøren risikerer sjelden mer enn å tilbakebetale det som ble tatt for mye eller kreditert for lite
Det finnes ingen reell sanksjon for at feilen i det hele tatt oppstod.
Avfallsbransjen er basert på tillit. De færreste vet hvor mye sitt eget avfall veier eller hvor mange baller eller sekker som leveres inn.
Samtidig ser vi tydelige tegn på avvik ved nesten hver eneste kontroll vi gjør for våre kunder.
Et tankevekkende paradoks
Sett dette i kontrast:
Hvis en ansatt tar penger fra kassen «ved en feil» – gjentatte ganger – ville ingen akseptert forklaringen over tid.
Men når:
- feilfakturering skjer systematisk
- alltid i leverandørens favør
- uten intern oppdagelse
- uten konsekvenser utover korrigering
…behandles det som en naturlig del av driften, frykter vi...
Det er her mange bedrifter – inkludert oss i Eco‑Nor – stiller det ubehagelige spørsmålet:
Hvor går grensen mellom feil og praksis?
«Vi er så store» – men hvem bærer ansvaret?
Forklaringen vi nylig fikk fra en renovasjonsleverandør var:
«Vi er så store, og det er så mange kokker. Derfor blir det feil. Det er noe alle bør forstå.»
Men størrelse er ikke et juridisk fritak.
Tvert imot.
I andre bransjer betyr størrelse:
- strengere internkontroll
- bedre systemer
- høyere krav til presisjon
Når størrelse i stedet brukes som forklaring på manglende kontroll – samtidig som mindre aktører kritiseres for å være «for små» – oppstår en åpenbar interessekonflikt.
Konsekvensen i praksis
Så lenge feilfakturering:
- ikke gir straff
- ikke gir gebyr
- ikke gir tilsyn
- ikke gir omdømmerisiko
…blir det kundens ansvar å være kontrollorgan.
Og da er det egentlig ikke så overraskende at:
- mange feil aldri oppdages fordi fakturaer er krevende å forstå
- mange kunder betaler for mye
- systemet fortsetter uendret
Eco‑Nors klare spørsmål
Vi spør derfor – helt legitimt:
Hvis avfall er penger, hvorfor behandles ikke avfall som penger?
Vi ser på det som et strukturelt problem som B2B‑markedet ikke lenger kan ignorere.
Les også
Renovasjon: Sjekkpunktene som sparer deg penger | Miljøbloggen fra ECO-NOR
Slik velger du riktig avfallsløsning – unngå de vanligste fellene | Miljøbloggen fra ECO-NOR
.png?1760605641690)
.png?1753390135874)
.png?1753390017782)
.png?1753389845180)
.png?1753389911115)
.png?1753389831034)