BUS-systemer på komprimatorer og presser - en proprietær metode å eier kunder på

Hovedbildet viser et kretskort inne i kontrollpanelet til en komprimator. Pris 7.599,- + frakt og mva. Dette måtte kunden vår betale. Uten BUS-systemet kunne vi bygd nytt for kr 2.000,- med deksel, nye knapper osv. Sannsynligvis kunne ei reparert panelet for kr 200,- i deler. 

For enkle, robuste maskiner (avfallspresser, komprimatorer, glassknusere) kan bus være unødvendig kompleksitet.

I Eco-Nor har vi ett mål: kundene våre skal ha forutsigbare, lave driftskostnader og maskiner som kan brukes og repareres i mange år. Derfor unngår vi både bus-systemer og proprietære deler så langt det lar seg gjøre.

Ulemper med BUS-systemer

• Feilsøking kan bli mer komplisert: Et tradisjonelt PLS-system med I/O-kort har ofte enklere feilsøking – du ser direkte hvilken inngang/utgang som feiler. I et bus-system (CAN, Profibus, Modbus, EtherCAT osv.) kan feilen ligge i kommunikasjonen, i en node eller i selve kabelen. Det gjør support mer tidkrevende.
• Avhengighet av leverandør: Bus-systemer kan være mer proprietære. Hvis produsenten har lagt opp et lukket system, kan man bli låst til deres reservedeler og programvare.
• Reservedeler og reparasjon: Moduler i et bus-system kan være dyrere og mer spesifikke, sammenlignet med standard reléer og I/O. Det er som regel ikke mulig å bytte en komponent. Hele moduler må ofte byttes. Om en av flere komponenter i moduler går slutter å fungere.
• Robusthet: Enkle maskiner som komprimatorer, emballasjepresser og knusere fungerer ofte utmerket med klassisk kablet styring. Et bus-system gir da liten merverdi, men kan introdusere ekstra kompleksitet og potensielle driftsstopp.

Fordelene med bus-systemer

• Redusert kabling: I stedet for at alle sensorer og aktuatorer trekkes direkte til hovedskapet, kan de kobles lokalt til en bus-node. Dette gir færre kabler og enklere installasjon.
• Fleksibilitet og utvidelser: Hvis du senere skal bygge ut maskinen med nye funksjoner, er det ofte lettere å legge til moduler på en bus enn å trekke nye kabelpar til et skap.
• Diagnostikk: Mange bus-systemer gir avansert feilmeldingshåndtering (kostbart). Du kan se nøyaktig hvilken node eller sensor som feiler via PLS-en eller HMI. Komprimatorer er å anse som enkle maskiner og har ikke behov for slike systemer.
• Integrasjon: Hvis maskiner skal snakke sammen (f.eks. flere linjer i et stort sorteringsanlegg), er bus/industrielle nettverk nesten alltid nødvendig.
• Moderne standard: I komplekse anlegg (sorteringsfabrikker, automatiserte lagre, robotceller) er bus-system standard, fordi det gir høyere datakapasitet og synkronisering.

Proprietære deler – en kostnadsfelle

Vi ser ofte at leverandører binder kundene til seg gjennom proprietære komponenter.

• En mikrobryter til 200 kr kan bli til et kretskort til 7 599 kr.
• En standard sensor som koster under 1 000 kr i fri handel kan koste flere tusen hos leverandøren.
• Når bare én leverandør kan levere delen, mister kunden forhandlingsmakt og blir prisgitt lange leveringstider.

Dette gir høyere kostnader, lengre nedetid og lavere restverdi på maskinen.

Vår filosofi

• Standardkomponenter: Vi bruker deler som finnes på lager i Norge og Europa.
• Enkel styring: Vi holder oss til løsninger som gir rask feilsøking og kort nedetid.
• Servicefrihet: Flere kan tilby service, og kunden beholder kontrollen.
• Høyere restverdi: Maskiner som kan repareres med standarddeler har et bruktmarked og beholder verdien bedre.

For oss handler dette ikke bare om teknikk – men om økonomi og bærekraft.

Ved å unngå bus-systemer og proprietære deler får kundene maskiner som er enklere å drifte, billigere å reparere og mer verdifulle over tid.