Klimagassutslippene faller i norske kommuner – hva betyr det for grønn omstilling?

Nye tall fra Miljødirektoratet viser at over halvparten av norske kommuner reduserte sine klimagassutslipp i 2024 – en utvikling som gir grunn til både optimisme og handling. Denne bloggen oppsummerer hovedfunnene og hva de betyr for grønn omstilling i Norge, basert på tall fra Miljødirektoratet.

Norge står midt i en av sine viktigste samfunnsomstillinger noensinne. Overgangen til et lavutslippssamfunn krever innsats fra både stat, næringsliv og innbyggere – men kanskje aller mest fra kommunene. De sitter tett på både transport, avfall, arealbruk og energiløsninger.

Nye tall fra Miljødirektoratet viser at klimagassutslippene gikk ned i litt over halvparten av norske kommuner i 2024. Dette er en tydelig indikasjon på 

Hvorfor går utslippene ned?

Tallene viser at veitrafikken er den største driveren bak utslippsreduksjonene. Flere faktorer spiller inn:

• Flere elbiler på veiene – elektrifiseringen fortsetter å skyte fart.
• Økt innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel.
• Lokale tiltak som bompengepolitikk, bedre tilrettelegging for sykkel og gange, og smartere parkering.

Dette har ført til at utslipp fra personbiler gikk ned i nesten alle kommuner, og utslipp fra tunge kjøretøy falt i over 80 % av kommunene.

Sektorer der utslippene øker

Selv om totalbildet er positivt, peker Miljødirektoratet på at utslippene øker i flere sektorer:

• Jordbruk
• Sjøfart
• Luftfart

Dette viser at omstillingen i transportsektoren ikke automatisk smitter over på andre områder. Her trengs nye virkemidler, teknologi og bedre datagrunnlag.

 Bilde Miljødirektoratet

Klimagassregnskap – et viktig verktøy for kommunene

Kommunene bruker Miljødirektoratets klimagassregnskap aktivt til:

• å lage klimabudsjett
• å prioritere tiltak
• å engasjere politikere og innbyggere
• å følge utviklingen over tid

Eksempler fra Trondheim, Fredrikstad og Vestland fylkeskommune viser at gode data gjør det mulig å jobbe mer målrettet og effektivt.

Forbedringer i datagrunnlaget

2024-tallene bygger på flere metodiske oppdateringer, blant annet:

• bedre modellering av utslipp fra sjøfart
• mer presise tall for tunge kjøretøy
• oppdaterte utslippsfaktorer for avfallsforbrenning
• inkludering av fluorgasser for første gang

Dette gjør regnskapet mer presist – og dermed mer nyttig for kommunene som planleggingsverktøy.

Hva betyr dette for Norges klimamål?

Selv om utviklingen er positiv, understreker Miljødirektoratet at kommunesektoren må øke innsatsen for at Norge skal nå sine klimamål. Lokale tiltak har stor effekt nasjonalt – og tallene viser at når kommunene lykkes, så lykkes Norge.

Hva kan kommuner og innbyggere gjøre videre?

Kommuner kan:

• satse videre på grønn mobilitet
• styrke klimakrav i arealplanlegging
• samarbeide med næringslivet om utslippskutt - ikke minst legge til rette for det
• bruke klimagassregnskapet aktivt i beslutninger

Innbyggere kan:

• velge grønn transport
• redusere matsvinn
• støtte lokale klimatiltak
• engasjere seg i kommunens klimaarbeid

Avslutning

Tallene fra Miljødirektoratet viser at Norge er på vei i riktig retning, men at vi fortsatt har en lang vei igjen. Kommunene spiller en nøkkelrolle – og når de lykkes, får det ringvirkninger langt utover kommunegrensene.

På eco.nor.no følger vi utviklingen tett og fortsetter å løfte frem gode eksempler, ny teknologi og politiske grep som kan bringe oss nærmere et bærekraftig samfunn.

Referanse - Utsleppa av klimagassar gjekk ned i halvparten av kommunane - miljodirektoratet.no