Verdenssamfunnet sto klare til å skrive historie med en global plastavtale. Men etter to uker med harde forhandlinger i Genève, gikk delegatene hver til sitt uten resultat. Splittelsen mellom olje- og plastproduserende land og høyambisjonsland ble for dyp – og nå frykter eksperter at kampen mot plastforurensning skyves år tilbake.
En kamp om verdikjeden
Mens over 100 land, inkludert Norge og EU, ønsket en avtale som tok for seg hele plastens livssyklus – fra produksjon til design, kjemikalier og avfall – presset andre på for en langt svakere avtale som kun handlet om resirkulering og forsøpling.
Norske ambisjoner møtte veggen
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, som deltok i sluttfasen, la ikke skjul på skuffelsen:
“Plastforurensning er en global trussel som rammer både mennesker og natur. Når noen få land blokkerer, betaler vi alle prisen,” uttalte han til regjeringen.no.
Norge har vært en av pådriverne i plastforhandlingene og blant annet ledet høyambisjonskoalisjonen sammen med Rwanda med mål om en sterkest mulig avtale. Koalisjonen representerer land fra alle verdens regioner.
Industri mot miljø
Bransjeinteresser spilte en nøkkelrolle i Genève. Flere oljeproduserende land fryktet at produksjonskutt ville ramme eksportinntektene direkte. WWF og Greenpeace påpeker at det ikke holder å “rydde opp i søpla”, når selve volumet av plast stadig øker (WWF).
Konsekvensene for Norge
For Norge betyr bruddet at vi inntil videre må lene oss på nasjonale og europeiske regler for å drive fram reduksjon av plastforbruk og bedre avfallshåndtering. Men uten en global avtale risikerer vi å få en ujevn konkurransesituasjon – der produsenter i Asia og USA kan fortsette business as usual, mens norske bedrifter møter stadig strengere krav.
Dette er noen av punktene som ble diskutert i Sveits uten at enighet ble oppnådd om en helhetlig avtale:
- redusert forbruk av plast i verden
- forbud mot enkelte plastprodukter som for eksempel engangsbestikk
- redusert bruk av farlige kjemikalier i plastprodukter
- bedre avfallshåndtering for å unngå at plastavfall havner i naturen, og tilrettelegging for en mer sirkulær plastøkonomi
- finansiering av tiltak. Det gjelder spesielt for utviklingsland som ofte mangler nødvendige ressurser for å håndtere plastavfall effektivt.
- mekanisme for å videreutvikle avtalen
Les mer
Ingen plastavtale nå - regjeringen.no
Klimaendringer og norsk klimapolitikk - regjeringen.no
Forsterker klimapolitikken - regjeringen.no