ECO-NOR - Ny nasjonal avfallsplan på høring - Innsendt innspill til ny nasjonal avfallsplan

Forslag til Nasjonal avfallsplan og avfallsforebyggingsprogram 2026–2031

Vi viser til Miljødirektoratets høring av forslag til Nasjonal avfallsplan og avfallsforebyggingsprogram for perioden 2026–2031. Vårt innspill gjelder vurderinger og beskrivelse av faktiske rammebetingelser, ikke forslag til ny avfallspolitikk eller nye virkemidler. Forhåpentligvis i trå med høringsbeskrivelsen med høringsnummer 2026/2372 publisert 09.02.2026

1. Overordnet vurdering
Forslaget gir en grundig beskrivelse av avfallsmengder, behandlingskapasitet og overordnede mål. Samtidig mener vi planen har vesentlige mangler i beskrivelsen av praktiske begrensninger, særlig knyttet til næringsavfall i eksisterende bygningsmasse og i tettbygde byområder.

Disse forholdene er etter vår vurdering undervurdert eller ikke tilstrekkelig belyst, og dette svekker planens realisme som kunnskapsgrunnlag.

2. Manglende vurdering av eksisterende bygningsmasse
Planen beskriver krav og forventninger til utsortering, men gir i begrenset grad en vurdering av eksisterende eiendommer, for eksempel i Oslo sentrum og tilsvarende bykjerner.

Mange næringsbygg:

• er oppført før dagens sorteringskrav
• mangler avfallsrom og nødvendige arealer
• har begrenset eller ingen mulighet for utvidelse
• Det gis fortatt igangsettingstillatelser på bygg uten avfallsrom. Det ansees som forskjellsbehandling og påvirker også utviklernes konkurransekraft.

Dette er etter vår vurdering en strukturell begrensning som ikke fremgår tydelig nok i planen, til tross for at en stor andel næringsavfall oppstår nettopp i slike bygg.

3. Manglende sammenheng mellom politisk planlegging og sorteringskrav
Vi savner en tydeligere beskrivelse av at dagens utfordringer i stor grad er et resultat av at:

• eksisterende arealplanlegging og regulering ikke har lagt til rette for sortering
• sortering ikke har vært et premiss i tidligere politiske beslutninger.
• Bedrifter straffes som følge av manglende politisk planlegging.

Når planen ikke tydeliggjør dette, kan det gi et inntrykk av at manglende sortering primært skyldes aktørene selv, fremfor rammebetingelser de ikke har hatt mulighet til å påvirke.

Dette vurderer vi som en mangel i problemforståelsen, ikke som et politisk spørsmål.

4. Ufullstendig vurdering av kostnadsbildet for private aktører
Planen omtaler i begrenset grad de økonomiske konsekvensene som følger av manglende fysisk tilrettelegging i eksisterende bygg.

For mange virksomheter innebærer tilpasning til sorteringskrav:

• omfattende bygningsmessige tiltak
• tap av bruks- og leieareal
• betydelige investeringer og økte driftskostnader

Vi mener planen i større grad burde synliggjøre at dette i mange tilfeller utgjør en uforholdsmessig høy kostnad for private aktører, sett i lys av byggenes opprinnelige utforming.

5. Kontaminert avfall og praktiske begrensninger
Planen beskriver et potensial for økt sortering, men gir etter vår vurdering for liten plass til kontaminert næringsavfall som i praksis ikke lar seg sortere i rene fraksjoner.

Dette gjelder særlig avfall som oppstår der publikum selv kaster avfallet, for eksempel innen servering, handel og service og private hjem.

Typiske eksempler er:

• emballasje med matrester og væske, som dipbegre med saus, pølsepapir, pizzabiter og servietter
• engangskopper for kaffe og annen drikke, ofte bestående av flere materialtyper og tilgriset med væske
• sammensatte materialer som består av flere råvaretyper som ikke kan separeres i praksis
• artikler for engangsbruk i plantebasert plast, tre og papir, som i teorien fremstår sorterbare, men som i praksis er kontaminert ved kassering.
• avfall med fett, olje og matrester som ikke fanges opp av fettutskillere og som i praksis ender i avløpssystemet, til tross for teoretisk sorteringspotensial og ansees ikke som utsortert avfall skaper ulikhet mellom aktører som har alt på stell.

For denne typen avfall er sortering i rene fraksjoner i praksis umulig, uavhengig av informasjon, vilje eller tilrettelegging. Avfallet blir kontaminert i det øyeblikk det kastes, og kan ikke håndteres som rene materialstrømmer.

Etter vår vurdering er disse forholdene undervurdert i planens beskrivelse av gjennomførbarhet, og fremstår i større grad som et teoretisk sorteringspotensial enn en praktisk realitet i næringslivet.

Manglende anerkjennelse av dette innebærer at sorteringskrav i slike tilfeller i realiteten kun medfører økte kostnader for virksomheter og kunder, uten tilsvarende miljøgevinst.

6. Mangelfull omtale av HMS-relaterte begrensninger
Når sortering ikke kan gjennomføres innendørs, skjer den ofte utendørs på parkeringsplasser eller bakgårder. Dette medfører reelle HMS-utfordringer som ikke er tilstrekkelig belyst i planen.

Vi mener planen i større grad burde anerkjenne HMS som en faktisk begrensning for sortering, ikke bare et gjennomføringsspørsmål.

Det oppleves som lite likeverdig at kommuner i praksis ikke har hatt tilsvarende krav til å legge til rette for sortering i bykjerner, parker og andre offentlige rom, samtidig som næringslivet forventes å løse sortering innenfor langt mer begrensede fysiske rammer.

7. Avsluttende merknad
Vårt innspill gjelder mangler og utilstrekkelige vurderinger i kunnskapsgrunnlaget, ikke behov for ny politikk. Vi mener en tydeligere og mer balansert beskrivelse av eksisterende bygningsmasse, HMS-forhold og kostnadsbelastning vil styrke planens kvalitet og treffsikkerhet.

Ingen vedlegg

Ser innspillet her - Ny nasjonal avfallsplan på høring - Charles Petersen (ECO-NOR AS og flere av våre kunder)